I de siste tiårene har man gjort utrolige oppdagelser om babyens liv når den enda er i livmoren! En baby som har eksistert i så kort tid har allerede utrolig bevissthet og sensitivitet.

Disse undersøkelsene i feltene medisin, neurobiologi, epigenetikk, fysiologi og psykologi bekrefter påvirkningen de fysiske, emosjonelle, psykiske og energiske miljøene har på moren og babyen, og skinner nytt lys på prenatalt liv.

Når en kvinne er gravid, vil hennes fysiske, emosjonelle og psykologiske opplevelser bli informasjon som hun deler med babyen sin gjennom biokjemien i blodet, og babyen organiserer dette som genetisk materiale for sin egen fysiske og psykiske utvikling. Denne informasjonen registreres i hver av babyens celler og organer og disse minnene eller avtrykkene blir programmer og har en livslang påvirkning på barnets sinn og karakter. Selv evnen til selvkjærlighet, kjærlighet for andre så vel som naturen og livet slås fast i denne startperioden.

Det er derfor foreldrerollen begynner allerede før unnfangelse, fra øyeblikket du begynner å planlegge å få barn, og det er det den prenatale foreldrerollen er.

Prosessen med å ønske et nytt liv velkommen begynner selv før man unnfanger et barn. En ønsket graviditet starter nemlig med en delt tanke, en følelse, et felles ønske om å få barn. Tankene våre danner virkeligheten vår, dermed er det sant i det vi drømmer eller ser for oss å ha barn. Helt fra første øyeblikk vi idealiserer det, vil tankene, den kosmiske energien og livskraften i naturen dirigeres mot å skape denne unike hendelsen i våre liv.

Ved unnfangelse, føres moren og farens gener til babyens første celle og blir dermed grunnlaget til babyens fysiske kropp. Imidlertid viser forskning innen epigenetikk at etter unnfangelsen kan noen av disse genene forbli deaktiverte eller til og med modifiserte,
i henhold til kvaliteten på mors indre liv, samt hvordan hun reagerer på verden rundt seg.

Vi vet at måten vi behandler våre babyer, spedbarn og småbarn på vil påvirke dem senere i livet, på måten de utvikler seg fysisk, emosjonelt og intellektuelt. Vi vet også at foreldre og nære familiemedlemmer er nøkkelen til sosial oppførsel. Nå viser vitenskapelig forskning at ufødte babyer er like sårbare mot miljøet i livmoren som når de er utenfor livmoren. Ufødte babyer er bevisste og sensitive skapninger.

Vi vet at det fysiske, emosjonelle og psykiske miljøet til moren påvirker utviklingen av babyen, og også måten moren oppfatter miljøet, hvor hun har en stor rolle i utviklingen av babyen. Morens reaksjoner introduserer babyen til verden utenfor, og babyen oppfatter det han eller hun bør være forberedt på gjennom morens indre signaler.

Vitenskap innen epigenetikk kan nå bekrefte at vi ikke bare er ofre for vår genetiske bakgrunn, og gener aktiveres ikke tilfeldig, men slås av eller på av en miljøutløser. Denne utløseren kan være ernæring, et giftstoff, en emosjonell påvirkning enten god eller dårlig, eller stress. Denne miljøpåvirkningen kan til og med lede til en endelig modifisering av et gen!

Under graviditeten vet babyen om han eller hun er elsket eller ikke gjennom endokrin systemet og morens hormoner som påvirker biokjemien til babyen og skaper samme følelse som moren. Et ufødt barn trenger å føle seg tilknyttet, akseptert og elsket.

Graviditet og hele morskapsopplevelsen er den dypeste, transformative reisen en mor noen gang vil oppleve! Kvinner er ansvarlige for å forme og inspirere neste generasjon og i dagens verden, befinner de seg ofte mellom to motsatte veier: å være en vellykket hardtarbeidende kvinne som legger alt hun har i arbeid og prosjekter og å være en perfekt, nærende og omsorgsfull mor. I realiteten kan livet faktisk være langt fra ekte balanse og harmoni.

Når en kvinne informeres om den store rollen hun har i å skape babyens utvikling, vil hun også kunne ta informerte valg, føle seg styrket og gjenoppta kontakten med sin kreative og transformerende essens for å gjenoppdage den sovende kraften til en mors kjærlighet, opprettholde roen i turbulens, mot i motgang og sinnsro i vårt ubalanserte menneskelige liv.

Vi forstår nå viktigheten av at moren tar vare på seg selv fysisk og emosjonelt, og hvordan følelsene og opplevelsene hennes former den fysiske og psykiske utviklingen av babyen hennes.

Under graviditeten vil vi ikke bare se utviklingen av babyen vår, men også den transformerende reisen til en mor og en far.

Faren er beskytteren av miljøet der moren utfører en mest ekstraordinær, grandiose oppgave. Han skal være en kjærlig følgesvenn og inspirere henne med sine tanker, hengivenhet og oppmerksomhet.

Han bør streve for å legge bekymringene til side, være støttende, til stede, uttrykke glede og oppleve undringen på denne reisen. Dette er øyeblikk som vil formidle til alle dype følelser av sikkerhet, grunnlaget for deres barns emosjonelle og sosiale intelligens.

Måten du ønsker babyen din velkommen til denne verden på betyr noe for deg og for babyen din. Babyen vår bodde i omtrent ti måneder i livmoren ved rundt 37 grader celsius, varm, uten mye lys eller lyd, og livmoren var hans hjem, beskyttet av fostervann, i en akvatisk verden uten vekt eller motstand, vuggende fra side til side, i bevegelse, strakk lemmer, lyttet til mors stemme og merket innflytelsen farens stemme hadde gjennom hjerterytmen, hormonproduksjonen og blodstrømmen.

De ytre faktorene blir nydelig styrt av moren og forstyrrer ham knapt, og plutselig, i fødselens øyeblikk, befinner han seg i et helt nytt miljø, der er lys der det var mørke, luft der det var vann, støy der det var stillhet. Stimuli så mangfoldige at det krever umiddelbar respons, og babyen har utrolig tilpasningsevne. Vi kan prøve å myke opp denne passasjen til en helt ny og stimulerende verden, slik at dette øyeblikket ikke blir preget babyenes minne som et traumatisk øyeblikk, men som fredelig og lykkelig.

Morens kropp reagerer instinktivt mot smertene, men kan også påvirkes av kvinnens vilje som, assistert av pust og bevegelsesfrihet, kan gi en mer tilstrekkelig respons på hennes beskyttelse og beskyttelse av babyen sin. En kvinne skal føle seg trygg og komfortabel med å uttrykke seg som hun vil, være frekk eller søt, rope eller være stille, sette seg i uventede posisjoner og følge intuisjonen.

Fødsel er et kraftig avtrykk som forblir hos oss gjennom hele livet, og påvirker måten vi håndterer valg på. Vi bør gjøre vårt beste for å gjøre denne opplevelsen til en respektfull og kjærlig opplevelse for både mor og baby.

Foreldrerollen begynner før fødsel og kunnskap og støtte øker foreldrenes selvtillit og evnen til å ta informerte beslutninger som dekker både babyens og morens behov.